Truman Track, Pancake Rocks og Franz Josef

Samme dagen som vi kom tilbake fra kajakkturen våres vendte vi nesen nedover mot Westport/Greymouth. Vi overnattet utenfor Westport og dagen etter kjørte vi videre sørover på vestkysten. Utrolig mange flotte plasser nedover der. Stoppet først på en liten strand som ikke har noe navn… eller den har vel et navn, men det fikk vel aldri vi med oss!! Litt lenger sør stoppet vi og gikk Trumans Track, en liten tur på litt over en time som tok oss ut til kysten og en strand der tidevannet har erodert bort undersiden av fjellet og laget helt utrolige formasjoner opp gjennom tiden.

En Weka som møtte oss på parkeringen, dette er en fugl som er i familie med Kiwi fuglen, den er egentlig veldu sky, men kan lett bli ganske så tam og er litt lik kråka som liker ting som skinner, så pass på saker og ting når denne er i nærheten. Tror denne Wekan var mest på jakt etter litt mat blant alle turistene... ingen lykke hos oss :(

Kjørte videre etter dette og stoppet for en lett lunsj på en liten pub langs veien, fortsatt uten navn, men veldig koselig. På denne puben hadde de samlet pengesedler fra hele verden og vi fant en norsk 200 lapp, jeeei :D
Neste stopp var selveste Pancake Rocks, dette er helt ellevilt, samme tilfellet her hvor vannet gjennom millioner av år har erodert og formet landskapet og laget hull både her og der. Hullene forårsaker såkalte blowholes som bare blir synlige ved høyvann, vi var der selvfølgelig når det var lavvann, men det skal vist foregå slik at når vannet kommer fossende inn så blåses vann opp som en geysir. Men selv om vi var der på lavvann så var det helt fantastisk å se på, har aldri noen gang sett noe lignende

Etter dette duret vi videre til Franz Josef Glacier, tok inn på en backpacker for natten og det skulle vise seg at nabojentene var svenske, verden er liten! Mens vi var her ble vi litt fristet av å ”kjøpe oss ut av tidsklemma” det er jo ikke til å skyve under en stol at vi har litt dårlig tid… eller dårlig tid og dårlig tid, frublom… problemet er at jeg vil se alt, men så god tid har vi ikke. Så for å spare inn litt på tiden så hadde det jo vært genialt og tatt en helikopter tur for å se Franz Josef Glacier, Fox Glacier og Mt Cook på en gang, og ikke var det sånn ille dyrt heller ca 800 NOK for den korteste turen. Men været var ikke på vår siden, og siden vi skal bruke masse penger på andre ting som fallskjerm og andre ekstremsport aktiviteter (Queenstown) så ble det nedprioritert og vi tok beina fatt og gikk opp til enden på isbreen isteden, ja ja har sett en isbre før lissom, men var en flott tur og naturen her på New Zealand er fortsatt like flott! Men vi droppet Fox Glacier siden vi er fra Norge og har sett en isbre før og vi kjørte videre mot Wanaka og Queenstown.

Abel Tasman

10. til 11. november var det kajakktur i Abel Tasman National Park som sto på planen. Dette var vårt første eventyr på denne fantastiske reisen. Vi møtte Maria, Heidrun og Rebecca som skulle være med sammen med oss. Rebecca ble med og padlet den første dagen mens de to andre jentene ble med hele turen. Så det endte med at Daniel fikk sin egen singel kajakk og Maria og jeg delte en dobbelt kajakk og Heidrun og Rebecca delte en dobbelt kajakk.

Dag 1:

Startet med å kjøre feil vei ut av Motueka, Mr. Kartleser var dessverre ikke helt våken ( vi skylder på jetlagen), men det hadde jo absolutt ikke noe å si siden vi kom fram i tide ;o) he he
Men, litt kluss i starten var det også, vi forventet å få en parkstart, noe som innebærer at vi skulle bli kjørt inn i nasjonalparken av en taxibåt for så at vi skulle padle tilbake til start på to dager. Men det endte opp med at vi måtte padle inn i nasjonal parken og bli hentet etter to dager istedenfor. Noe som var både bra og dårlig… eller kanskje mest dårlig. Vi hadde stort sett motvindt hele veien og når vi kom ut på ”The Mad Mile” blåste det ganske så kraftig og bølgene var på mer enn 1 meter, noe som er lite fett når du sitter i en kajakk og har lite erfaring i tilegg (pluss saltvann i øya…).

Nå høres det ut som at dette var en forferdelig tur, men det var det langt i fra. Dag 1 hadde litt varierende vær, startet opp ganske så bra og rolig, så blåste det opp ganske kraftig for seinere og roe seg ned igjen når vi kom fram til Anchorage beach som vi skulle overnatte på. Strendene ja… de er noen syns for seg slev, fantastiske strender og mange av de er bare synlige ved lavvann og man kan kun komme til de via sjøveien. Hvor digg er et ikke og bare bestemme seg for å gå i land på en øde strand og bare nyte livet litt der i en times tid, for så å padle videre til neste strand, eller kanskje padle rundt neste øy og å se om man ser noen pingviner eller seler… (mer om det på dag 2)

Overnattingen foregikk i en hytte, veldig simpelt og ikke noe krimskrams, det vil si at det var null strøm men drikkevann var tilgjengelig og for ikke å glemme vannklosett. Jeg syns det er helt sprøtt, du er på tur, ute i naturen, på en hytte uten strøm og man forventer utedass, men neida, her har de skikkelig dass, jeg klager ikke, jeg er super fornøyd he he. Men tilbake til overnattingen, her var det køyeseng med 5 manns dobbeltsenger og madrasser, helt genialt! Litt smådyrt å sove der da, kosta 32 dollar per person, mens det koster rundt 25 dollar og sove på en vanlig backpacker, men det var jo så absolutt verdt det! Også er det verdt og slenge med at for å ha lov til å oppholde seg i denne nasjonalparken og sove der, så må man kjøpe et slikt pass som man måtte ha med på tur som man skulle vise til kontrolløren som var på denne hytta. Jeg tok tidlig på meg ansvaret for å oppbevare og medbringe dette beviset, for jeg var jo tross alt eldst og følt meg ganske så ansvarsbevist i tillegg… gjett hvem som hadde tatt med fergebilltten fra Wellington til Picton isteden for dette passet da… daah, begynte å svette litt, men mannen bare lo av meg, ristet på hodet og sa det var OK, FLAKS FOR MEG!!

Dag 2:
Denne dagen var da jeg begynte å føle meg skikkelig dårlig, jeg vet ikke hva det kan ha vært, men det skulle sitte i en del dager, kvalm og feber og skikkelig slapp, men har en anelse på at jeg hadde en reaksjon på bitt fra fluer eller noe. Men vi startet dagen med å komme oss ut tidlig, fikk et lite stalltips om at vi burde legge ut tidlig, 8ish for å slippe vinden og det gjorde vi lurt i. Det var en stille og rolig morgen på vannet, koset oss i solskinnet og padlet ut til en liten øy hvor det holdt til en selkoloni. Denne øyen måtte vi holde 20 meter avstand til hele tiden, men heldige som vi var så fikk vi sett noen seler og faktisk litt action også. En stor selhann jaget bort en litt mindre sel, moro moro! (kanskje ikke for den lille selen da) Etter dette var det tid for en liten pause, og jeg måtte sove av meg pillerusen på stranda for jeg følte meg skikkelig dårlig da, mens de andre hadde det veldig kult med å plage Kjell som passet på reiret sitt på stranden. Etter en times pause på denne stranden som hadde et så fint navn som ”Sandfly bay” (sanfly er verre en knott, mygg og tuneflue til sammen, biter noe jævli og det klør noe jævli) padlet vi av gårde, deilig vær og vinden lot vente på seg. Tok seg opp litt mot slutten, men etter gårsdagens vær og flere timer i kajakken var vi kanskje blitt litt mer erfarne og følte oss litt mer trygge i kajakken.

Det skulle vise seg at stalltipset jeg fikk om å legge ut tidlig på dag 2 stemte ganske bra. I det vi kom fram til Onetahuti beach der vi skulle bli hentet rakk vi og ligge på stranden og sløve i 15 min før det begynte å dryppe så vidt fra himmelen. Vi trosset disse små dråpene og var ganske så sikrte på at dette bare var en liten byge som kom til å blåse over ganske raskt, men det tok seg opp og vi søkte ly under noen trær. Og vi gadd ikke å kle på oss, eller Maria var vel den eneste fornuftige som tok fram Bergansen (flink jente). Men det ville jo ikke gi seg og håndkle som jeg brukte som paraply funket ikke spesielt bra heller. Været var kommet for å bli så vi søkte ly i en naturlig liten hule som vi fant på stranden, veldig koselig selv om Heidrun syns det var litt skummelt der. Etter hvert innså vi også at det kanskje var på tide å kle på seg litt, men kalde og våte klær og sur vindt er det ikke lett og holde varmen, og varmen forsvant, tror ikke jeg fant den tilbake før vi kom fram på Eco-Backpackeren uten for Greymouth.

Turen hjem er vel også noen som fortjener et eget kapitel. Som jeg nevnte litt lenger oppi her så har jeg gått og vært litt små syk, kvalm og slapp osv, og jeg følte meg ikke akkurat høy i hatten når vi satt inne i denne hulen og ventet på båttaxien våres. Og med tanke på at det blåste opp til en liten storm og bølgene målte 1,5 – 2 meter og vi skulle kjøre en liten motorbåt ( liten båt med stor motor blir mer riktig) tilbake til start så følte jeg meg ikke akkurat enda mer høy i hatten. Sjøsyke på høyt nivå for å si det pent!!! Holdt meg fra å spy, men jeg var vel grønnere enn gresset i hagen i trynet der jeg satt, bakerst i båten og savnet en varm dusj og varm dyne. Vi kom oss hjem til slutt da, det var jo det viktigste! Mange erfaringer og minner rikere. En uforglemmelig tur med supert turfølge!

Update?

Na er vi pa Nordoya og koser oss, endelig litt sol og sommer her na!

Problemet mitt for oyeblikket er at jeg har 10 reisebrev liggende pa min PC men jeg har ikke hatt tilgang til noe tradlost nett pa veldig lenge, men jeg haper pa at det dukker opp noe snart sa jeg kan fortelle dere litt om hvordan vi har hatt det pa soroya!

BTW, jeg hoppet i fallskjerm i gar da!! var kult det lissom hahaha

Na skal vi tydeligvis pa en pub sa jeg ma lope

Prekaes :o)

Vakre strender, Pancake Rocks, Haast, Wanakas, Queenstown

Samme dag vi kom tilbake fra kajakk turen var kjorte vi rett videre nedover pa vest kysten, kom ikke lenger enn til Westport, stoppet pa en Eco-friendly backpacker som la langt ute i bushen, der fikk vi et lite rom som var helt fantastisk. Jeg sov som en stein den natten, kan ha noe med at jeg hadde feber og ikke har folt meg sa bra idet siste. Funny liten plass der alt gikk pa solceller og resirkulering, bra tiltak igrunn!!

Neste dag gikk turen vidre sorover og vi stoppet pa noen nydelige strender med flott natur og Pancakes Rocks som er skikkelig merkelig fjellformasjoner som har blitt til gjennom tidenslop og havets skurringer mot fjellet. BILDER KOMMER, for dette er ikke likt noe jeg har sett noen gang.

For a si det sann, her gar det unna Gunnar... videre etter en liten stopp her sa kjorte vi vidre til Franz Josef Glacier, kom ganske seint sa vi tok rett inn pa backpacker og fikk oss en god natts sovn her ogsa. 

Vi lekte lenge med tanken pa a ta en helikopter tur for a se pa disse isrbeene og ogsa komme oss over Mt Cook som er NZ hoyeste fjell, men tok til fornuft og tok beina fatt og gikk opp til isbreen istene. Brydde oss ikke om a ga opp til Fox Glacier siden vi er litt i tidsklemme og at vi fakisk har isbreer i Norge ogsa. Daniel har tross alt bodd pa Svalbard for for en liten periode, jeg kan ikke skryte pa meg sa my, har sett noen fra avstansd ogsa har jeg gatt over Styggbreen for a komme meg opp til Galdhopiggen.

Derfor duret vi vidre gjennom Haast og i Wanaka stoppet vi for a leke pa Puzzleworld, her motte vi ogsa pa ei Norsk jente som hadde bosatt seg. For dere som skal til New Zealand og dere skal kjore gjennom Wanaka, Puzzleworld er super goy og verdt en liten stopp!

Etter a ha snakket litt med denne norske jenta sa bestemte vi oss for a bare dure videre til Queenstown, siden hun mente pa at det var lite a finne pa der. Vi begynnte a ringe backpackere og fant fort ut at vi var veldig seint ute og at det meste var fullbooket. Sa na sover vi i telt for 2. natten pa rad, det er helt knall. Vi har kjopt oss oppblasbare madrasser og jeg har sydd om pleddet mitt til en sovepose sa jeg slipper og fryse sa ille, har dyne pa toppen der he he har det som plommen i egget :D 

Dagen i dag startet vi med a ta gondol banen opp pa toppen bak her vi bor for sa og Luge, det er olabilder (litt mer fancy enn de vi er vant med, heller gocarts uten motor) som man kjorer pa bane som gar nedover og nedover og masse svinger og det er bare helt fantastisk kult, folte meg som en liten drittunge der jeg satt og hylet hihi etter det tok vi oss en tur ned i byen og tittet og handlet litt, Daniel fikk seg nye fine sko :)

I morra sa er det Jetboat og Rafting som star pa planen og det kommer til a bli sa syyyykt fett! SWEET AS!!!

I morra kjorer vi ogsa videre til Dunedin, det gleder jeg meg litt til fordi det er den byen jeg egentlig ville studere i, men der ble det noe kluss sa vi havnet i Palmy istede... 

Na begyunner pengen og ga tom her sa ma avslutte

Abel Tasman

Det blir darlig med blogging om dagen, darlig tilgang pa internett, sa det blir bare litt info om hva vi driver med om dagen. 

8 November satte jeg nesen mot Wellington (igjen) for a hente Daniel, selfolgelig var det super mye trafikk og veiarbeid den dagen, sa turen tok en hel evighet (foltes ihvertfall sann ut). Det var helt supert a mote kjaeresten igjen og vi tilbragte dagen i Welly og bare koset oss.

Dagen etter tok vi ferge til Picton som ligger pa soroya, det er her vart store eventyr begynner :D herifra gikk turen Nelson pa en noe svingete vei, men som den erfarne sjaforen jeg er sa var det null stress haha :) tilogmed Daniel var fornoyd hihi

I Nelson motte vi pa Maria, Heidrun og Rebecca hang litt med de ogsa kjorte vi videre til Motueka det vi bodde pa en super koselig backpacker som het The White Elephant. 

Dagen etter gikk turen ut i Abel Tasman National Park hvor vi skulle padle kajakk i 2 dager. Det endte med at Jeg og Maria delte en dobbelt kajakk, Heidrun og Rebecca delte en kajakk og Daniel hadde en egen kajakk. Jeg var jo litt gretten for at jeg ikke fikk padle alene, men jeg ble fort glad for det siden det blaste opp gaske godt og dobbelt kajakkene var gode og stabile. Daniel som er litt mer erfaren nevnte i ettertid at han hadde et par nesten uhell nar bolgene var pa det verste! Og ille ble det i lopet av de to dagene, ejg var litt skeptisk den fortste dagen for jeg syns det var litt skummelt med sa store bolger og hadde lite lys til a ga runt med disse kajakkene der vi hadde all var bagasje og mat osv, men vi klarte oss fint alle mann. 

Pa dag to fikk vi tips om at vi burde legge ut tidlig for a unnga vinden som skulle komme opp i 20 - 25 knop ( pappa, kan det stemme at de snakker om knop??) Og i det vi kommer inn til den siste stranden der vi skulle bli hentet av battaxi sa kommer uvaeret, forst begynner det a regne sa smatt, men det skulle ta seg opp noe skikkelig og det blaste opp og bolgene var pa 1 - 1,5 meter... med andre ord, kjore en liten motorbat i de bolgene er LITE KULT!!! 

Alt i alt var dette en uforglemmelig tur, med masse morro og slitne armer. Jeg skal komme tilbake med et skikkelig innlegg pa denne turen med bilder og mer detaljerte minner nar jeg far tid og har internett pa min egen PC.

Prekaes (aww denne ble vanskelig uten ae...)

Ragland (Hamilton)

Siste eksamen ble unnagjort 5. november, samme dagen gikk turen oppover til Ragland på nordøya med den ny-innleide bilen vi skal ha i en hel måned, en helt knæsj ny Toyota Corolla som ikke hadde gått mer enn 3500 km. Det er jo veldig greit å ha en ny bil når man skal reise rundt i den i nesten en hel måned.

Men, nok om bilen! Ragland er kjent for å være en skikkelig surfeplass og med sin svartsand strand er det veldig fint der. Jeg tok turen opp sammen med min amerikanske venninne, Natasha. Atmosfæren i Ragland er helt fantastisk, det er en avslappet og laidback liten by med et ungt miljø, med deres fokus på resirkulering er den også veldig inn i tiden. Vi bodde på en backpacer som var laget av gamle togsett, den lille hytta vi bodde i var laget av en halv tog-vogn, ganske festlig egentlig!

Men, nok om bilen! Ragland er kjent for å være en skikkelig surfeplass og med sin svartsand strand er det veldig fint der. Jeg tok turen opp sammen med min amerikanske venninne, Natasha. Atmosfæren i Ragland er helt fantastisk, det er en avslappet og laidback liten by med et ungt miljø, med deres fokus på resirkulering er den også veldig inn i tiden. Vi bodde på en backpacer som var laget av gamle togsett, den lille hytta vi bodde i var laget av en halv tog-vogn, ganske festlig egentlig!
De var også sinnsykt opptatt av resirkulering og strømmen fikk vi fra solcellepanel og vannet var regnvann ( det er vanlig her på New Zealand) og alt ble resirkulert, det er jo en god tanke med hensyn på denne globale oppvarmingen vi lider av her i verden for øyeblikket. Så hvis noen er på tur på New Zealand, og er i Ragland (vil anbefale på det STERKESTE og dra hit) så er backpaceren Solscape absolutt og anbefale. De tilbyr også surfeopplæring som er ganske så rimelig. Jeg har jo store planer om å få prøvd dette surfegreien da, syns det ser veldig gøy ut, men som jeg kanskje har nevnt tidligere så har jeg spilt litt håndball dette semesteret og det har jo innebært at jeg har fått en litt kjedelig betennelse i kneet, så har satt det litt på vent. Holder en knapp på Dunedin på sørøya, skal vist være masse surfe greier der også.

Mens Natasha koset seg i bølgene så lå jeg på stranden og koset meg, i svart sanden. Fantastisk og se på, men denne sanden er grusomt finkornet og når det blåser litt så fyker den overalt, så etter å ha ligget på stranden noen timer så var jeg full av sand, i hår og på hud… klistert seg fast.. ekkelt!

Men jeg må jo nesten nevne turen våres til Ragland… det har jo seg sånn at amerikanere ikke er så vant til å bruke km osv… så når det står at det er 500 km og kjøre til Ragland så er vel ikke det så langt… 4 timers tid!! jadda, jeg tenkte ikke lenger enn nesa rakk og hørte vel egentlig ikke helt på hva hun sa om tiden, jeg var bare gira på å komme meg på tur og feire at jeg var ferdig med eksamen. Selvfølgelig kom vi oss av gårde litt for seint fra Palmy og bare for å få det sagt, veiene her på New Zealand er ikke rette, det er så mange plasser her som er mer svingete enn de mest svingete veiene opp i fjellnorge. Derfor endte det med bilsyke for Natasha og at vi rett og slett ikke kom oss ut til Ragland i tide på kvelden, vi måtte derfor ”nødstoppe” i Hamilton og prøve å finne et sted og sove… og heldige var vi da vi kom 5 min før den siste backpackeren stengte og vi fikk de to siste sengene som var ledige den kvelden.. ja ja er jo litt artig og tenke på i ettertid! Men, forhåndsregel nr1, på biltur på New Zealand, DET ER MYE SVINGER, OG DET TAR TID!!!!!!!

For øyeblikket er vi på en backpacker ved Franz Josef Glacier, i morgen skal vi opp en tur og titte der. Vurderte å ta en helikoptertur siden dette er ganske mye billigere enn i Norge, men så tenkte vi også ar... isbreer har vi sett før...

De siste dagene har vi være i Abel Tasman og padlet kajakk, det var en uforglemmelig tur både på godt og vondt, skal prøve å legge ut noe fra den turen nå i kveld.

Prekæs :o)

I morra...

skal jeg ha meg en sånn en... for da har jeg ferie! Skal bli gøtt ass, både is og ferie... Turen går til Hamilton og Ragland i morra ettermiddag, der skal vi prøve å få til litt surfing og henge ut i området der. Strendene der er av svartsand, så det kan blir artig og se hvordan det er der.


Satt og ventet på at biblioteket skulle åpne her om dagen, så jeg satt og ventet på benkene utenfor og da kom alle småfuglene og begynnte å tigge av meg... snakk om å være frempå da, værre enn bikkja til søsters lissom!

Kanskje jeg rett og slett skal belønne meg med denne kaka etter eksamen i morra, tror den ser bedre ut enn den smaker... for å si det sånn, det er ikke maten jeg kommer til å huske her på New Zealand!

Meeeen det er vel kanskje greit at New Zealand oppholdet er over snart, ser ut som at jeg begynner å bli litt for mye påvirket av Kiwiene om dagen... regnværsdag, det er ikke spesiellt varmt og det jeg presterer og ha på beina er flipflopper... eller Jandals som de kaller det så flott her.

Nå blir det straks litt mer action på bloggen nå som ferien setter igang, skal prøve å få lagt ut oppdatering fra Norswood turen min også. På søndag kommer Daniel og gjett om jeg gleder meg, skal møte han i Wellington. Dagen etter tar vi ferge til sørøya der vi skal tilbringe 3 dager i Nelson/Abel Tasman området før vi kjører videre nedover og rundt hele. Blir kajakk tur i Abel Tasman nasjonal park fra tirsdag til onsdag med overnatting på en strand, dette er det litt værforbehold på da, har ikke lyst til å legge ut på noe tur hvis det er storsm lissom!

Men da skal jeg prøve å nilese litt til eksamen i morra i Medical Microbiology, ikke veldig gira, men får vel prøve å ta meg i nakken vel...

Prekæs :o)

Eksamenstid

Greit nok at det er eksamenstid og fritid blir oppskrytt... men man kan jo ikke bare gå på skole, må ha litt tid til å leve og ha det gøy også ;o)

I forrgie uke hadde vi en flott solskinnsdag og da er det nesten litt for ille og sitte inne og lese, da tok vi oss en tur på cafeen der Sandra jobber, vi skulle egentlig på en annen og drikke Bubble tea, men de hadde stengt på en mandag...


Videre hadde vi en liten foto session på The Square som er parken som ligger midt i Plamy sentrum... lekte rundt som noen små drittunger, men det var veldig gøy. Nakedbus var akkurat innom Palmy da og hadde rastestopp på iSite som ligger på The Square.... tror alle passasjerene fikk seg litt underholdning... woops (Nakedbus er et billig busselskap, akkurat som lavprisekspressen)

Etter The Square gikk turen til Victoria Esplanade og lekeparken der, det er den beste lekeparken jeg har sett i løpet av mine 25 år som barn... og bare for å få sagt det, jeg har vært Danmark rundt på alle mulige lekeland, så jeg vet hva jeg snakker om haha

Men morro hadde vi det, er litt viktig det innimellom all lesingen, selv om hele den dagen gikk bort til bare fjas, dro rett på Taco middag etter dette... namnam ikke dumt!

I går hadde jeg faktisk min første dag der jeg gikk i shorts!!!!! og jeg krysset fingrene for at dette skulle fortsette, men tror du ikke at det har regnet i ett siden seint i går kveld... makan!!!

I helgen fikk jeg endelig tid til å dra til Norswood, jeg skal komme tilbake med den historien en dag jeg har tid og ork!!

Prekæs :o)

Vår

Våren titter fram sånn innimellom det forferdelige "Trondheimsværet" de har her i Plamy, og her en dag så tok jeg meg en liten lunsjpause mellom all lesingen i parken nede på Campus.

Kom over denne lille engen med Forglem meg ei.... og vettu hva, jeg skal aldri glemme denne plassen! Folk snakker om hvor kjedelig det er her i Palmy, og ja, det er ikke akkurat verdensnavle. Men man må lage sin egen morro og jeg tror ikke jeg har kjedet meg et sekund her enda!!

Wellington for 3. gang...

Ja, jeg liker tydeligvis Wellington! Det er en ille koselig by, minner med nesten litt om Trondheim syns jeg da, men det er jo min mening. Denne gangen ble vi invitert nedover av håndballfolka som vi ble kjent med under turneringen her i Palmy. Det er flere lag i Wellington, men to av de skulle ha en tre-kamp turnering mot hverandre. Først skulle de spille Golf mot hverandre så var det Paintball også er det Bowling. Forrige helg var det Paintball og BBQ party som sto på planen. Og vi satte oss i bilene og duret nedover til Welly... litt nervøse siden vi ikke hadde vært med på dette før. Jeg var meget skeptisk, hørt noen rykter om at det gjør fryktelig vondt og bli truffet av disse paintball kulene... og det hadde jeg smertelig rett i, og hvorfor i heite skal man helt frivillig påføre seg selv slik smerte... he he jadda, jeg var av den feige sorten som gjemte meg litt i tårnet og var snik skytter istede. Jeg er ikke helt sikker på om jeg traff så veldig mange da... men en ting her helt sikkert og det er at jeg traff min egen lagkammerat, midt i ryggen ha ha

Noen blåmerker seinere var det grillfest som sto på planen og alkohol inntaket var stort som vanlig når idrettsfolk samles for å feste! Møtte faktisk noen norske jenter som studerer i Wellington, morro og møte "kjentfolk" så langt hjemme fra ;)

Prekæs :o)

Vindmølleparken

En for noen uker siden så skulle jeg ut og handle mat sammen med en som bor her oppe på Atawhai, hadde selvfølgelig alliert meg med en som har bil så jeg slapp og ta buss og gå alle de forferdelige trappene med all maten. Men nok om det, fikk melding litt før vi skulle dra om at jeg skulle pakke kamera for vi skulle til vindmølle parken. Det er to vindmølle parker her i området, faktisk de største på hele New Zealand... nå går jo jeg selvfølgelig rundt i koma hele tiden så jeg har enda ikke klart å få med meg navnet på disse vindmølle parkene (kan noen hjelpe meg litt...?? Heidrun du vet dette, den miste av de??)


Men ihvertfall... vi kjørte gjennom Manawatu Gorge og oppover og oppover og oppver til vi hadde utsikt til verdens ende... føltes ihvertfall sånn ut da! Fikk tatt noen kule bilder med møkka været som lurte i det fjerne og sola som skinte over Plamy. Her kommer et lite utvalg fra bilene jeg tok.

Så når vi omsider kom oss til Countdown fikk vi se en helt fantastisk rosa himmel i solnedganen, flaks for oss at vi hadde med kamera ;o)

Prekæs ;o)

Massey Handball Tournament

Lørdag 3 oktober så braket det løs, da var håndball glade sjeler samlet i Palmy for å spille håndball. Håndball er ingen stor sport her på New Zealand så det er ikke så mange av oss, det er vel stort sett Europeere som har slått seg ned på New Zealand som har dratt i gang håndballen virker det ut som.

Ingærn er tilbake på håndballbanen og viser ingen nåde mot guttene som vi spilte mot.. moahah

Men artig var det, og dette var første gangen Massey har klart å stille med eget jente lag. Siden jeg er en av de ytterst få(sammen med svenske Sandra) som har litt erfaring fra håndball av jentne her så er det jeg som har stått for å prøve å lære amrikanerene og div andre nasjonaliteter som ikke har sett noe særlig med håndball og går fra basketball till håndball. Dette var ikke lett, men vi fikk det til til slutt og jentene var kjempe flinke. Det var helt fantastisk og se hvor mye flinkere de ble for hver eneste kamp og ikke minst hvor utrolig gøy vi hadde det, sann idretts glede er det beste som finnes!!

Etter 4 kamper på lørdagsformiddagene var det bare å hive seg rundt, få litt mat i magen og rett på flaska ha ha det ble en uforglemmelig kveld med overstadig berusede håndballspillere... og en litt grusom fyllesyke dagen derpå hihi

Dette bildet oppsummerer vel hvordan de fleste husker denne kvelden.. litt blury etter litt for lite vann og mat og litt for mye alkohyler ha ha

Prekæs :o)

Hverdags fjas...

Dette treet må jeg dukke under hver dag når jeg går gjennom bushen for å komme meg på skolen. Selv om det irriterer meg litt så liker jeg det litt også... også er jeg litt fornøyd med bildet ;o)

Sushi kveld

Dårlig med oppdateringer om dagen, men nå er det ille mye å gjøre på skolen om dagen. Neste uke skal jeg ha muntlig praktisk eksamen i Medical Microbiology, det vil si at vi må gjøre noen praktiske ting på laben og to dager etterpå er det muntlig høring i det vi har lært på laben gjennom semesteret... ZZZZZzzz Men det er vel ikke det som plager meg aller mest om dagen, det er vel denne forferdelige presentasjonen jeg skal ha neste uke i Food Assessment and Characterization, jeg er så nervøs så jeg holder på å pisse i buksa!!!

Meen for å snakke om noe annet enn skole så hadde vi en super koselig sushi kveld i forrige uke. Vi kjøpte inn alt som trengtes og mekka sammen masse deilig sushi. Det finnes vel ikke noe bedre enn å spise seg stapp mett på sushi :o)

Vår og tsunami

Jeg har lenge gått og planlagt å legge ut noe flotte vår bilder her fra Palmy, og for noen uker siden så var det strålende solskinn hver eneste dag og varmt og godt. Samtidig som at løvet spretter og det blomstrer overalt så lukter det også så fantastisk godt overalt.... meeeeen den gang ei, det lukter fortsatt godt, men sola har fosvunnet nå! Så i forrgie uke så våknet jeg opp til dette synet --->

Nei... dette er ikke et syns bedrag, det er SNØ! og NEI TAKK! jeg liker snø assa, og vinter er bra, men ikke nå, jeg vil ha vår, vår vår, sommer, sommer!! er det forstått... men det er jo litt komisk da. Har vist aldri kommet snø så langt ned som dette før.

Og en anne ting som møter meg denne onsdagsmorgenen er avsioppslag om Tsunami varsel, igjen! Ja, for det var nemlig en tsunami varsel ute og gikk tidligere i semesteret, men den ble avblåst, men nå tror jeg det er litt mer alvorlig. Har vært et stort jordskjelv utenfor Samoa og det er gitt utvarsel på hele New Zealand. Nå er jeg ikke jeg så rammet at dette siden jg bor i Palmy som ligger godt inn i landet og jeg bor jo også 132 trapperinn over bakke nivå så jeg er jo ganske trygg mot sånne ting. Men generellt så har jeg litt noia for natrukatastrofer, det er vel sånn man blir når man bor i trygge Norge og trygge og idylliske Kråkerøy ;o)

Her er linkn til NZHerald, en av storavisene på New Zealand.

http://www.nzherald.co.nz/nz/news/article.cfm?c_id=1&objectid=10600389

Da er det vel tid for at jeg bør komme meg ut av pysjen og komme meg på skolen etterhver!

Prekæs :o)

ALL BLACKS

To meget engasjerte tilskuere på ALL BLACKS kamp!!

Helgen 19 - 20 september gikk turen enda en gang til Wellington for å se ALL BLACKS spille mot Australia - Wallabies! Og det varmer jo et gammelt idrettshjerte (hihi) og se slike atleter springe rundt med en ball og hive seg i mølje ca hvert 10 sek... morro morro! Tror virkelig at hvis jeg hadde vært Kiwi hadde det vært rugby som var min store lidenskap og ikke håndball! Denne sporten er fantastisk underholdende selv om jeg ikke skjønner så mye av den enda. Sammenlignet med fotballen vi er vant med hjemme så er rugby mye barskere og tøffere og fotball er en skikkelig pinglesport... grinete fotballspillere som legger seg ned og syter bare en motspiller kommer litt borti... nei, rugby er kult! Og må jo ikke glemme "haka" oooh myyy gooood... den går ut til alle oss gamle Torpespillere og våres entusiasme rundt kampene våres når vi spilte på Torp siste år som 17 års jenter, dere vet hva jeg snakker om... bare se på denne videoen jeg tok under kampen.

"Haka er navnet på Maori-folkets «krigsdans». Dansen har blitt kjent for et større publikum gjennom New Zealands landslag i rugby, som utfører en variant av dansen foran hver kamp. Mange av de newzealandske rugbyspillerne er maorier. Det har blitt en tradisjon i New Zealands rygby lag «All Blacks»."

"Ordene for The Haka på Maori-språk: Ka Mate, Ka Mate - Ka Ora, Ka Ora. Ka Mate, Ka Mate - Ka Ora, Ka Ora. Tenei te tangata - Pu'ru Huru. Na'a nei tiki mai - Whaka-Whiti te Ra. Hupane - Ka-upane. A Hupane - Ka-upane. Whiti Te Ra. HI!!.
Engelsk oversettelse: We're going to die, we're going to die - We're going to live, we're going to live. We're going to die, we're going to die - We're going to live, we're going to live. This is the man - So hairy. Who fetched - and made shine the sun. Step upwards - Another. Step upwards - Another. The sun shines. HEE!!"

(http://no.wikipedia.org/wiki/Haka)

Så her er et lite opptak fra hakan før kampen... sorry for dårlig og ustødig filming ;o)

Møøøølje!

Det var ikke bare Rugby som sto på programmet denne helgen, møtte også Maria og Heidrun som vi var på Fiji sammen med og det var veldig hyggelig å møte de igjen. Tok en tur i den botaniske hage og fikk virkelig erfare at våren er på full fart nå, og det er deilig, for jeg tror kroppen min tror at skal bli høst nå....

Nok for i dag!

Prekæs :o)

Send mer Brunost!!!

Jeg har verdens beste mamma som sendte meg brunost i posten!! Meeeeen nå har det seg sånn at jeg har råkæ opp for brunost, så hvis det er noen som føler for det så er det bare å sende ;o)

Adressen min er:

Inger Helene Gustavsen

2 Atawhai Flat

Keiller Place

Palmerston North

New Zealand

På forhånd takk ;o)

PS! Jeg blir generellt veldig glad for post, fikk takkekort fra Marte og Hasse i forrige uke og da ble jeg veldig glad!

Prekæs fortære enn dere anær!

Caving

Søndag 13 september var jeg med på caving, og det er vel ikke akkurat en aktivitet som er tilpasset min kroppstørrelse siden det innebærer og klatre rundt i huler og grotter under jorden, men gurimalla så morro det var. Området vi kjørte til ligger vest i det sørlige Ruahine området, nærmere bestemt Pohangina Valley der ligger Pine Tree Cave og Tree Top Cave. Dette var noe helt nytt for meg, det nærmeste jeg har vært caving er Tom og Mette hula hjemme på Kråkerøy, for dere som er lokakjente ;o) Og ingen hadde fortalt meg om at man måtte vasse i iskaldt vann opp til livet. Vi startet i Pine Tree Cave som lissom skulle være en liten oppvarming, det ble vel heller en nedkjøling siden det var rett ut i kalde vannet, men samtidig så er jeg veldig stolt av meg selv siden utgangen på denne hulen var ganske så smal. Det var to alterative utganger, en for veldige små mennesker (altså ikke meg) og en for tynne mennesker (annser meg selv i den kategorien nå ha ha ha ) så jeg måtte klatre opp under taket på hula og presse meg ut og opp i dagslyset igjen, så her måtte man ikke være redd for å få søle på seg ;o)

Ja, så dette var bare oppvarmingen, neste stopp var Tree Top Cave, denne skulle by på litt mer utfordringer. Det er mange innganger til denne hulen, men for å gjøre det litt mer action fylt så valgte vi og rappelere ned i åpningen, og jeg som aldri har rappelert før var jo i ekstase og fytti pokker så nervøs, var vel og merke bare 10 - 15 meter rett ned, men høyt nok for det. Denne hulen var mye større og vi måtte klatre masse og det var kjempe gøy men fortsatt veldig kaldt siden disse hulene har blitt til av vann som har fosset igjennom der i tusner av år og det var nok vann der nå også, og en liten kreps (se bilde litt utover). På denne turen så vant jeg over meg selv mange ganger og er stolt over det, jeg var vel ikke akkurat den som klatret mest i trærne når jeg var liten ( har jeg noen gang vært liten??? har vanskelig for å se for meg mini utgave av meg...) for vi måtte klatre opp og ned hele tiden, men fikk masse god hjelp til hvor jeg skulle holde meg fast og sette beina mine så da gikk det så det suste!

På vei ut av Tree Top Cave, endelig dagslys igjen etter mange timer inne i en ganske så liten hulegang hvor det var umulig å stå oppreist

Førtse syn av dagslys etter mange timer inne i Tree Top Cave

Måtte klatre opp og ned her... var ganske så mye bedre å klatre opp enn ned... trodde jeg skulle skli og falle 5 meter når jeg klatret ned. På bildet syns bare første halvdelen denne delen

Jadda, dypt inni Tree Top Cave dukket det brått opp en liten kreps... lurer på om han var sulten og ensom, håper han ikke var mørkeredd....

Her ser dere hvor lavt det var enkelte steder.

Ingærn rappelerer for første gang i sitt liv... skulle vært lyd med dette bildet for det kom ganske så mye lyd ut av munnen min her he he men ille morro da, ga absolutt mersmak, caving er gøy!

Inngangen til Tree Top Cave og dette hullet skulle vi rappelere ned, når man kommer ned igjennom dette hullet var det ca 10m med fritt fall, så jeg hang nå der og dingla med beinda da.

Her er jeg veldig fornøyd etter å ha klart å komme meg ut fra den smale og krunglete utgangen i Pine Tree cave, syns ikke på bildet, men er ganske full av leire nå.

Veldig fornøyd inne i Pine Tree Cave... det er vel før vi har vært ute i det kalde vannet...

Inngangen til Pine Tree Cave, strake veien til H.... dette ha ha

Da dukker det brått opp flere oppdateringer, så følg med!

Prekæs :o)