Timeless Horse Treks

Forrige helg bestemte jeg og Anita oss for at vi skulle komme oss ut på ridetur og se fantastisk flott New Zealandsk natur, og ja, jeg tror faktisk jeg har blitt litt forelsket i dette landet. Det er faktisk vinter her nå, men naturen er helt nydelig og det er så frodig og gørnt overalt (og gjørmete). Vi fant fram til Timeless Horse Treks i "bibelen" våres, altså Lonely Planet travle guide for New Zealand, denne boken er uvurderlig! Vi ble hentet i byen lørdag formiddag og kjørt til en plass 30 min utenfor Palmy, det så litt shabby ut når vi først kom dit, men det viste seg og være en liten sjarmende plass med en liten kafe og stall. Her går hestene ute hele året så de blir harføre og tøffe og ihvertfall ikke redde for gjørma. Siden det ikke er så kaldt her om vinteren klarer hestene seg fint ute hele året og vi kunne se at hestene stortrivdes her.

Etter litt venting var vi klare for tur, gjett om vi gledet oss (ikke det at hesten min så så veldig happy ut da...) For Anita sin del så har vel hun ridd litt mer og i litt flere år enn meg og hun satt seines på hesteryggen for et år siden... Men for min del så er det maaaaange år siden... snakker vi 10 år eller... men jeg gledet meg som en liten unge, jeg elsker jo å ri, men valgte å slutte for å satse på den fæle håndballen!

Vi startet turen ved å ri opp i åssidene der ville sauer gikk og beitet, det er lammingssesong nå så vi så mange vakre søte små lam. Hadde nesten lyst til å pakke en ned i sekken og ta med meg hjem og etter å ha ridd et par timer stoppet vi og hadde en liten pause på en liten topp med fantastisk utsikt.

Som jeg nevnte tidligere så er det vinter på New Zealand nå, og det betyr masse masse regn, og det igjen betyr at det er vått, klinete og gjørmete overalt! Greit nok at hestene våre ikke var av de reneste og mest nystelte før vi dro på tur, men etter turen så de ut som noen levende gjørmeklumper som gikk bortover. Vi tok derfor turen nedom Manawatu river (den samme elven som renner gjennom Palmy og ender opp på vestkysten) og vasset litt med hesten. Og gjett om de syns det var kult, ihvertfall min hest. Buddy som hesten min het, gikk vel egentlig og var gretten hele turen,men han ble så glad og helt gal når han kom ut i vannet. Var litt redd et øyeblikk at han skulle legge seg ned i vannet for han begynte å plaske vilt med beina og jeg ble kliss bløt. Men morro var det, hadde det bare vært sommer kunne vi svømt med de, men vannet var LITT for kald for det!

Alt i alt var dette en fantastisk lørdag, været kunne ikke vært bedre og det var helt nydelig og kunne være ute hele dagen og se så mye flott natur... selv om jeg til tider var litt fasinert over de døde dyrene jeg så... Her på New Zealand lever både sau og ku nesten helt villt, og det betyr også at naturen går sin gang, "survival of the fittest" som det så fint heter. Og det søte lille lammet som er avbildet litt lenger opp var det egentlig veldig synd på, for den hadde mistet mamman sin så den gråt og gråt og gråt og gråt, guiden våres fortalte oss at vi ikke måtte ta på det for da kunne det hende at moren ikke ville ta det tilbake. Men hva skal man gjøre da, når det står et lite lam forran deg som bare er en dag gammel og gråter etter hjelp... forhåpentligvis så gikk det bra med dette lille lammet for bonden kom litt seinere og skulle ordne opp.

Det har vært to deilige uke nå, været har blitt mye bedre og jeg krysser fingrene for at våre har begynnt å komme. Så nå skal jeg komme meg ut på en liten joggetur før jeg skal ned på treningssenteret og spille fotball med gjengen her oppe på Atawhai

På lørdag går turen til Wellington så forhåpentligvis blir det litt snacks fra den turen etter helgen!

Prekæs :o)