Mid-semester break...

Nå er snart den store dagen kommet, jeg drar til FIJIIII! ahh, dere aner ikke hvor mye jeg gleder meg, jeg var så trist når jeg måtte dra fra Norge og det nydelige været som var da (og ikke minst sommer friske norske jordbær). Men nå skal jeg endelig få litt sol på den bleikfeite kroppen min ha ha men før den tid så må jeg vie litt tid til medical microbiology og essayet på 1500 ord jeg må skrive... det er jo ikke kjempe mye, men gurimalla så utrolig kjedelig da... Dette er den forferdelige boka jeg har i dette faget. Denne boken skal nok min søster få lov til å overta når jeg kommer hjem, tror den passer bedre inn i min søsters bokhylle enn min, siden hun er bioingeniør og svindyr var den også så håper på å få noe for den også ha ha ;o)

Vil mye mer sitte og lese i denne boken og kose meg med denne fantastiske cookien... mmm de er kjempe farlige og kjempe gode, og ikke helt bra for meg siden jeg prøver å finne bikini shapen om dagen ha ha men enda godt jeg skal på håndballtrening om en halv time. Og vettu hva... håndballfolka har utnevnt meg som lagkaptein... eeeehmm... dere som kjenner meg vet at jeg ikke akkurat er noelagkaptein materiael... je je får nå se hvordan det går, får prøve å lære de noe triks etterhvert da kanskje!

Var i Wellington i helgen som var nå, skal prøve å få tid til å legge ut litt bilder fra det. Har en hel haug med bilder så får vel prøve å få ut noen på Fjesboka etterhvert også.

Prekæs :o)

Lunsj med Bandeth

Tidligere har jeg klaget litt på at de jeg bor med er ganske så kjipe, de er kun på rommene sine helte tiden. Er vel fortsatt sånn og seinest i forrige uke så nektet hun ene en av de andre jeg bor med å ha gjester. Men jeg skal ikke dra alle over en kam for jeg bor også sammen med noen veldig hyggelige mennesker. Litt spesielle forhold ute å går her, ikke har vi lov til å ha fester på hyblene og man kan ikke ha gjester når man vil. Seinest i går ble Lizzi sin bursdagfest stoppet fordi det ikke er lov med fester, føles ut som skoleturer fra ungdomsskolen, men det er ingen ting som kan stoppe oss når vi vil feste så vi fant nå ut av det til slutt. Men tilbake til mine flatmates, jeg har bestemt meg for å prøve å få de ut av rommene sine og være litt sosiale. Og i dag har Bandeth laget Kambodsjansk mat til meg og det var jammen meg godt. Nudler stekt med grønnsaker og skalldyr og østerssaus (?!) skikkelig digg, og ikke dumt at noen lager mat til meg på en dag som denne der fyllesyken preger dagen! Så neste gang skal jeg lage mat til Bandeth, kan noen hjelpe meg med forslag til hva jeg skal lage til henne? Legg igjen forslag på kommentarer :o)

Prekæs :o)

Skrytegenser!

Nå har jeg endelig fått meg skrytegenser :o) superfornøyd he he Denne skal jeg ha på meg når jeg begynner på skolen når jeg kommer tilbake på Ås. Så kan alle Lincoln folka ha på seg sine kjipe gensere også kan jeg og Anita ha på våres super kule Massey gensere!!

Timeless Horse Treks

Forrige helg bestemte jeg og Anita oss for at vi skulle komme oss ut på ridetur og se fantastisk flott New Zealandsk natur, og ja, jeg tror faktisk jeg har blitt litt forelsket i dette landet. Det er faktisk vinter her nå, men naturen er helt nydelig og det er så frodig og gørnt overalt (og gjørmete). Vi fant fram til Timeless Horse Treks i "bibelen" våres, altså Lonely Planet travle guide for New Zealand, denne boken er uvurderlig! Vi ble hentet i byen lørdag formiddag og kjørt til en plass 30 min utenfor Palmy, det så litt shabby ut når vi først kom dit, men det viste seg og være en liten sjarmende plass med en liten kafe og stall. Her går hestene ute hele året så de blir harføre og tøffe og ihvertfall ikke redde for gjørma. Siden det ikke er så kaldt her om vinteren klarer hestene seg fint ute hele året og vi kunne se at hestene stortrivdes her.

Etter litt venting var vi klare for tur, gjett om vi gledet oss (ikke det at hesten min så så veldig happy ut da...) For Anita sin del så har vel hun ridd litt mer og i litt flere år enn meg og hun satt seines på hesteryggen for et år siden... Men for min del så er det maaaaange år siden... snakker vi 10 år eller... men jeg gledet meg som en liten unge, jeg elsker jo å ri, men valgte å slutte for å satse på den fæle håndballen!

Vi startet turen ved å ri opp i åssidene der ville sauer gikk og beitet, det er lammingssesong nå så vi så mange vakre søte små lam. Hadde nesten lyst til å pakke en ned i sekken og ta med meg hjem og etter å ha ridd et par timer stoppet vi og hadde en liten pause på en liten topp med fantastisk utsikt.

Som jeg nevnte tidligere så er det vinter på New Zealand nå, og det betyr masse masse regn, og det igjen betyr at det er vått, klinete og gjørmete overalt! Greit nok at hestene våre ikke var av de reneste og mest nystelte før vi dro på tur, men etter turen så de ut som noen levende gjørmeklumper som gikk bortover. Vi tok derfor turen nedom Manawatu river (den samme elven som renner gjennom Palmy og ender opp på vestkysten) og vasset litt med hesten. Og gjett om de syns det var kult, ihvertfall min hest. Buddy som hesten min het, gikk vel egentlig og var gretten hele turen,men han ble så glad og helt gal når han kom ut i vannet. Var litt redd et øyeblikk at han skulle legge seg ned i vannet for han begynte å plaske vilt med beina og jeg ble kliss bløt. Men morro var det, hadde det bare vært sommer kunne vi svømt med de, men vannet var LITT for kald for det!

Alt i alt var dette en fantastisk lørdag, været kunne ikke vært bedre og det var helt nydelig og kunne være ute hele dagen og se så mye flott natur... selv om jeg til tider var litt fasinert over de døde dyrene jeg så... Her på New Zealand lever både sau og ku nesten helt villt, og det betyr også at naturen går sin gang, "survival of the fittest" som det så fint heter. Og det søte lille lammet som er avbildet litt lenger opp var det egentlig veldig synd på, for den hadde mistet mamman sin så den gråt og gråt og gråt og gråt, guiden våres fortalte oss at vi ikke måtte ta på det for da kunne det hende at moren ikke ville ta det tilbake. Men hva skal man gjøre da, når det står et lite lam forran deg som bare er en dag gammel og gråter etter hjelp... forhåpentligvis så gikk det bra med dette lille lammet for bonden kom litt seinere og skulle ordne opp.

Det har vært to deilige uke nå, været har blitt mye bedre og jeg krysser fingrene for at våre har begynnt å komme. Så nå skal jeg komme meg ut på en liten joggetur før jeg skal ned på treningssenteret og spille fotball med gjengen her oppe på Atawhai

På lørdag går turen til Wellington så forhåpentligvis blir det litt snacks fra den turen etter helgen!

Prekæs :o)

Slacklining

Forrige helg prøvde jeg slacklinging... og det var ikke en enkel sak, med min høyde og balansere på en line som bare er et par cm bred og slakk... derav navnet slacklining var det ikke mange stegene jeg klarte å ta. Men det var gøy, og det er vel det som er det viktigste, artig å prøve nye ting ihvertfall!

Her kommer noen bilder fra slacklining i Victoria Esplanade.

Enjoy!

Baby steps... og jeg holder IKKE i Lizzi sin hånd ;o)

Dyyyyp konsentrasjon

I morra skal jeg på ridetur til Tararua Windfarm, gleder meg kjempe masse. For det første harjeg ikke ridd på mange mange år og savner det helt utrolig mye, for det andre så skal det blir KNALL vær i morra og for det tredje får jeg sett vakker natur fra hesteryggen. Siden jeg har en slik krøpling kropp så kan jeg ikke blir med på weekend tramping i fjellene her så da får jeg heller se naturen fra hesteryggen, koste hva det koste vil... ikke sant Daniel ;o)

Ha en fin kveld/dag

Prekæs :o)

Victoria Esplanade

Sist søndag tok jeg og Anita oss en sykkeltur til Victoria Esplanade som er en nydelig park rett utenfor sentrum i Palmy. Først syklet vi langs Manawatu elven og etterpå tok vi turen inn i parken og etterhver dukket det opp mye rart som vi ikke var klar over. Først og fremst dukket det opp noen miniatyr togskinner... hmmm hva kunne dette være, litt etter hørte vi masse bråk og brått dukket det opp et lite tog som kjørte rundt inne i parken. Etter at vi hadde kommet over det sjokket hørte vi noe annet bråk på andre siden av veien... hmmm fugler... der hadde de er god samling av eksotiske fugler, vanskelig å ta bilder gjennom nettingen, men ble noen bra bilder. I enden av alle disse fugleburene dukket det brått opp et drivhus... oooh Inger var i himmelen og flaks at jeg har en så fantastisk kjæreste som har latt meg arve det gamle speilrefleks kamera hans ;o) Men for å toppe det hele, når vi var ferdig å se inne i dette drivhuset og på vei tilbake igjen så hører jeg noen kommentere at jeg har på meg Bergans jakke... ja, så jeg måtte jo snu meg og se hva dette gjalt. Det viser seg at denne damen var ute på tur med sin gamle mor, hennes mor er Norsk men har bodd på New Zealand i 60 år, hun er født på NZ, men vokste opp i Tønsberg og flyttet tilbake til NZ med sin Norske mann. Hun insisterte på at jeg måtte ringe de en dag så jeg fikk tlf nr. til mannen hennes. Men jeg tenker bare at... jøss, verden er ikke stor ass!!!

Her kommer et lite bilde sammendrag fra vår tur i parken.

Len deg tilbake og nyt.
Enjoy!

Da har jeg lært min lekse, når jeg ikke oppdaterer blogger på lenge tar det laaaang tid å få ned alt som har skjedd, derfor skal jeg garantere dere at jeg skal bli flinkere til å blogge i tiden som kommer!!

Nå skal jeg bruke opp de siste GBene mine på internett med å streame litt TV hjemmefra. Ja, for her må vi nemlig kjøpe "kontant kort" for internett, idiotisk spør du meg!

Og sånn helt til slutt... 19 dager til jeg reiser til FIJIIIII!!!!

Prekæs :o)

ETTERLENGTET UPDATE!!!

Da er det på tide med en oppdatering her fra Palmerston North, eller Palmy som vi sier. Fryktelig lenge siden det har vært noe aktivitet her inn nå, fått litt klager på det og skal skjerpe meg fra nå av.

De siste ukene har gått i ett, på skolen er det full rulle, møter stadig nye spennende mennesker og vi har også klart å presse inn litt festing innimellom alt sammen! Og apropos skole...for skippertaks mennesker som meg så er ikke New Zealand spesiellt gunstig siden det er oppgaver gjennom hele semesteret i alle fag, semesterprøver og muntlige eksamner, og på toppen av det hele... praktisk eksamen i mikrobiologi, kommer til å dævve jeg!!!



Har funnet ut at jeg trives veldig godt her oppe på Atawhai, det ligger litt unna campus, har jo nevnt det tidligere i bloggen at jeg må opp en laaaaaang trapp, nøyaktig 132 trappetrinn, begynner å komme i form nå! Her bor det masse ålreite mennesker, mest tyskere da, men de er ålreite de og ;o) ikke sant Josefine? vet du forstår norsk og sniker innom her i bland!


Josefine er en av de tyske jentene som bor på Atawhai, hun har bodd i Svergie så hun kan svensk, og vi har det veldig gøyalt med å snakke svensk til hverandre, spesiellt i fylla!!

Noen bilder fra "nice or naughty" party sist lørdag... det var mye rart for å si det på en pen måte... alt fra kjemikere, jomfumaria, djevler, nise guys... til ja... eh... mye rart. Det som er sikkert er at det var en hel haug med gale folk, en miks av Kiwier, Amerikanere, Tyskere og et par Nordmenn! Det ene bildet er vel en god oppsummering av kvelden.

Må ikke glemme å fortelle dere at jeg har blitt håndballspiller igjen... trodde det aldri ville skjer,men det har faktisk skjedd! Håndball er en mer eller mindre ikke eksiterende sport her på New Zealand, så nivået ligger vel sånn ca 10 hakk under 6 div i Norge ;o) men gøy er det og jeg ler mye... noe som er en motsettning til hvordan jeg hadde det på slutten av "karriæren" hjemme, var vel mest grining da! Også har jeg slengt meg med på fotball laget som spiller kamp hver torsdag og fått øynene opp for squash. Skal ikke ligge på latsiden her i gata nei :o)

Da kommer det brått enda et nytt innlegg, følg med!!

Prekæs :o)