Jeg har en hel drøss med bilder som jeg veldig gjerne vil dele med dere. Jeg syns det er veldig tungvindt å legge ut bilder her, så hvis noen har tips til nettsteder hvor jeg kan laste opp bildene for så å legge ut en link på bloggen så si ifra, legg igjen en kommentar her, send meg en mail, mld eller facebook mld! Takk!!
Da er jeg trygt tilbake på New Zealand etter 9 fantastiske dager på Fiji, Beachcomber Island. Har ikke opplevd makan før jeg, det er så eksotisk man kan få det. Jeg er helt overveldet og det er så mange inntrykk og bearbeide og ikke minst få det ut på bloggen slik at alle dere der hjemme kan få med dere hvor bra vi har hatt det ;o). Har tatt forferdelig masse bilder og de skal dere også snart få se. Jeg har også fått to nye venner, Maria og Heidrun som vi reiste sammen med, makan te artige jenter skal man lete lenge etter, de var et supert reise følge og vi hadde mye moro sammen, selv om det kanskje ikke var så greit å spise musechips… eller hva jenter ;)
Men først litt fakta om Fiji. De har et inbyggertall som ligger i underkant av 900000, består av 322 øyer hvor 1/3 av øyene er befolket. Deres største eksportvare er sukker, noe man fort legger merke til når man reiser gjennom lander da det er sukkerroer overalt. Fiji består av mange øyer og øygrupper. Øygruppen vi besøkte heter Mamanuca group og ligger vest for hovedøya som heter Viti Levu. Den andre største øya på Fiji heter Vanu Levu og ligger nord for Viti Levu. Suva er hovedstaden og ligger på østkysten av hovedøya. Fiji har hatt 4 (5)kupp siden 1987. Det siste kuppet skjedde i 2006 og for øyeblikket er det litt politiske uroligheter på Fiji, men detter har ingen påvirking på turismen da turismen er en av hoved-inntektskildene deres.
Det som karakteriserer den typiske Fijianeren er snillhet, åpenhet og godt humør og det er vel kanskje en av årsakene til at mennesker fra hele verden reiser sitter igjen mede fantastiske minner fra dette landet. Det første som møter deg når du møter en Fijianer er et stort smil og ”BULA” og deres holdning med å ta ting som det kommer, eller Fiji time er velkjent for de som har besøkt dette landet der klokke er et lite brukt tilbehør. Men man får klar beskjed når enkelte ting IKKE går på Fiji time, som buss og ferger.
Det er vel verdt å få med seg at kannibalisme var utbredt på Fiji og var en av de siste plassene i verden hvor dette opphørte. Kan man se igjen dette i de tradisjonelle dansene deres…?
Videre syns jeg det er viktig og fortelle dere litt om deres tradisjonelle drikke, Kava også kaldt yaqona. Det har en mild narkotisk effekt, ser ut som sølevann og får tungen din til å føles nummen og det smaker vel ikke akkurat så veldig godt heller. Kava er en type pepperplante, og jeg lærte det at på øst siden av Fiji (Suva) benytter de den delen av planten som er over bakken, altså bladene til å lage drikken, men på vestsiden av Fiji (Nadi) benytter de roten som det sies gir sterkere smak og effekt. Det er vanlig med kava seremonier når man skal ønske noen velkommen og hvis man besøker en landsby er det vanlig å delta i en seremoni der man drikker med landsbyhøvdingen, sitter på gulver med beina i kors. Før du mottar kavaen klapper man en gang og sier BULA høyt, dette for å godta kavaen, etterpå klapper man tre ganger for å vise at man er fornøyd. Jeg smakte kava to ganger under oppholdet på Fiji, først var jeg litt stresset… kom jeg til å bli full, narkorus… what?? Men neida, man må nok ha i seg større mengder for å merke noe til dette, men tungen min ble nummen og rar… og magen ble vel ikke heeelt fornøy den heller!
Vi ankom Fiji 23 august, første natten skulle vi tilbringe på et hotell nær flyplassen fordi det ikke korresponderte med båten som skulle ta oss ut til Beachomber Island hvor vi skulle være i 7 netter. Hadde hørt rykter om at beachcomber skulle være THE party Island… men da har de ikke sett hvordan skandinavier fester i Europa om dagen, ikke det at jeg er av typen som henger i lysekronene og shotter tequila uten salt og sitron (var før i tia det ha ha ha) og vi var vel ikke av de ivrigste til å helle innpå med alkoholen under oppholdet våres heller, men livat var det hver eneste kveld, beachbaren var åpen hele dagen med hyppige happyhours og fantastisk barpersonell som alltid var i strålende humør, selv om det jobbet seg i hjel. De jobbet til baren stengte klokka 02:00 også var det pån igjen klokka 8 morran etterpå… for å si det sånn, det hadde ente funka hjemme i gode gamle Norge!
Vi var i hvert fall super spente når vi satt oss på båten som skulle ta oss ut til øya våres. Hvor stor var egentlig denne øya, hadde hørt noen rykter om at det tok bare noen minutter og gå rundt den, dette kunne jo bli interessant… omsider ankommer vi og får verdens nydeligste velkomst med syngende og spillende bula bula mennesker, allerede da skjønte jeg at jeg digger disse menneskene! Ble først veldig sjarmert av rommet vi skulle bo på… men etter hvert som do stanken kom fram så var det ikke så sjarmerende lenger, viser seg at de destillerer eller resirkulerer do vannet så det lukter litt ufint til tider.
Man kommer fort inn i Fiji modus, Bula modus eller Fiji time eller hva man liker å kalle det, man tar rett og slett livet med ro og legger igjen klokka i kofferten, men greit å vite hvor mye klokka er til tider så man får med seg måltidene som ble servert med litt for lange mellomrom noen ganger… 6 timer mellom lunsj og middag var litt i lengste laget for en matmoms som meg. Maten var veldig god, men litt lite variasjon hvis man er der så lenge som vi var. Flesteparten av gjestene her blir bare noen netter også reiser de videre. Vi var mer ute etter en avslappende ferie og ikke så veldig gira på backpacke rundt med tunge sekker i varmen… dagene gikk derfor med på å ligge på stranden og sole oss, snorke i azurblått hav med vakre koraller og fargerike fisker. To av dagene var vi på båtur, den første turen var øyhopping rundt til litt forskjellige resorter, det var ikke helt hva vi trodde det skulle være siden vi bare besøkte andre hoteller/øyer og meningen var å kjøpe øl i barene deres, men det var jo artig læll!
Derfor bestemte vi oss for å dra på øy safari. Da ble vi tatt med til en lokal landsby der vi fikk møte lokalbefolkning og se hvordan de lever, være med på kava seremoni med landsbyhøvdingen og spørre om lov om å få gå i land på Monoriki Island som er den øya hvor Cast away ble spilt inn. Denne øya er en ubebodd øy som nok er et godt eksempel på hvordan paradis ser ut i vikrleigheten! På Yanuya Island hadde de også et marked hvor man kunne handle suvenirer… uff, de sa vi skulle hande alt de hadde for det støtter lokalbefolkningen, men man kan ikke fortelle meg om å gjøre det for jeg handlet altfor mye der, men gurimalla som mye fint det var da! Kjøpte masse fint og de som er heldige kan få se på det når jeg kommer hjem ;o)
Må jo fortelle dere om denne musechips historien da… uff stakkar Maria og Heidrun. De skulle kose seg med chipsposen som de hadde åpnet dagen før, i god tro knasket de løs på denne posen vel uvitende om at musa hadde vært og kosa seg gløgg i hjel litt før de… dette finner de ut da de fersker 3 små mus i å spise pottis, og de blir vel fort feite av denne type kost, så små var jo å ta i litt. Det resulterte i hvert fall i at Maria blir fryktelig dårlig og blir sengeliggende noen dager og Heidrun med sin ”regnvannsmage” ikke er helt i form hun heller.
Hjem turen våres var jo ikke helt problemfri den heller. Det var jo veldig greit for hotellet vi bodde på siste nattan var jo rett på andre siden av gata for flyplassen og de hadde gratis busser som tok oss over dit. Derfor ble det bestemt at vi skulle ha god tid på flyplassen, for man vet jo aldri hva som kan skje. Og sant nok, for når vi skulle sjekke inn bagasjen våres så spør kællen i skranken oss om vi har med returbillettene til Norge… høh.. hvorfor trenger vi det da… vi har jo tross alt visum og det får man ikke uten å vise til returbillett… og hvem har vel lyst til å bli værene på Fiji (…. Eeeeh JAAAA TAKK, JEG VIL) så han kællen nektet å sjekke oss inn og sa at vi ikke hadde lov til å reise inn i New Zealand igjen… je je sippeleppa mi kom fram og jeg trodde vi var stuck på Fiji. Men etter litt telefoner hjem til super kjæresten min så fikk vi tak i flight nummer og detaljer på flybillettene våres og alt ordnet seg i siste liten. Ble jo ikke noe tax-free shopping, til min store skuffelse, men etter å ha tenkt meg om så var vel det kanskje like greit, kremt kremt ha ha! Men i hvert fall, vi kom oss gjennom pass kontrollen og sikkerhetsjekken, fikk stempel i passet (tjohooo) og opp til gaten akkurat i det de begynner slippe inn reisene på flyet. Mannen som tok imot billettene lo av oss, for det var samma kællen som nektet oss tidligere den morran. Også var det jo litt stas å komme til New Zealand da, for her er de jo helt febrilske på sånn biosecurity siden dette er en øy, og hvis ulumske bakterier og sykdommer blir kommer inn så kan det være katastrofalt for landet. Og vi hadde jo alle med ”ulovlige” ting… og håpløse meg hadde jo plukket med meg sikkert hele stranden på beachcomber med skjell og koraller (lot sanden være igjen denne gangen ha ha ) men så lenge man deklarerer det sånn at kontrollørene kan se på det så får man stort sett med seg det man har tatt med. Bortsett fra Maria da, som hadde funnet en super fin korall som jeg var såå misunnelig på, men den var litt for stor og kontrolløren hun gikk til var sikkert litt gretten også så hun fikk den ikke med hjem, er fortsatt lei med på Marias vegne ;o)
Jepp, så da kom vi oss trygt ”hjem” til New Zealand og det var jo litt godt også da selv om det godt kunne vært minst 10 grader varmere. Var godt å kjenne at våren endelig er på vei :o)
Alt i alt så hadde vi en helt fantastisk tur, tror det enda ikke helt har gått opp for meg at jeg har vært på FIJI! Hallo, Fiji lissom, hvem hadde trodd det… ikke jeg i hvert fall! Hadde jo et lite håp på at denne ferien skulle gi meg litt motivasjon til å komme tilbake og jobbe som en helt på skolen… meeeen kjenner jeg likte ferie modusen og at jeg godt kan forbli i ferie modus litt til. Nå er det bare 6 uker igjen med undervisning, så er det eksamen første uka i november også kommer Daniel rett etter det og da skal vi oppleve New Zealand sammen, gjett om jeg gleder meg!
Håper alle hjemme har det kjempe bra :o)
Også er det ille koselig hvis folk legger igjen en liten hilsen på bloggen, sånn at det ser ut som at det i det hele tatt er noen som leser den hi hi
Wellington updaten som jeg lovet å legge ut før jeg dro til Fiji ble utsatt, venter på noen bilder fra de andre jeg dro dit sammen med, men det kommer det kommer!
Prekæs :o)
Dette blinkskuddet er fra Heidrun sitt kamera, lastet det ned fra http://heidrunkb.wordpress.com/ artig blogg som fortjener en visitt!
Dette er den forferdelige boka jeg har i dette faget. Denne boken skal nok min søster få lov til å overta når jeg kommer hjem, tror den passer bedre inn i min søsters bokhylle enn min, siden hun er bioingeniør og svindyr var den også så håper på å få noe for den også ha ha ;o)
Vil mye mer sitte og lese i denne boken og kose meg med denne fantastiske cookien... mmm de er kjempe farlige og kjempe gode, og ikke helt bra for meg siden jeg prøver å finne bikini shapen om dagen ha ha men enda godt jeg skal på håndballtrening om en halv time. Og vettu hva... håndballfolka har utnevnt meg som lagkaptein... eeeehmm... dere som kjenner meg vet at jeg ikke akkurat er noelagkaptein materiael... je je får nå se hvordan det går, får prøve å lære de noe triks etterhvert da kanskje!
Etter litt venting var vi klare for tur, gjett om vi gledet oss (ikke det at hesten min så så veldig happy ut da...) For Anita sin del så har vel hun ridd litt mer og i litt flere år enn meg og hun satt seines på hesteryggen for et år siden... Men for min del så er det maaaaange år siden... snakker vi 10 år eller... men jeg gledet meg som en liten unge, jeg elsker jo å ri, men valgte å slutte for å satse på den fæle håndballen!
Vi startet turen ved å ri opp i åssidene der ville sauer gikk og beitet, det er lammingssesong nå så vi så mange vakre søte små lam. Hadde nesten lyst til å pakke en ned i sekken og ta med meg hjem og etter å ha ridd et par timer stoppet vi og hadde en liten pause på en liten topp med fantastisk utsikt.
Dyyyyp konsentrasjon
I morra skal jeg på ridetur til Tararua Windfarm, gleder meg kjempe masse. For det første harjeg ikke ridd på mange mange år og savner det helt utrolig mye, for det andre så skal det blir KNALL vær i morra og for det tredje får jeg sett vakker natur fra hesteryggen. Siden jeg har en slik krøpling kropp så kan jeg ikke blir med på weekend tramping i fjellene her så da får jeg heller se naturen fra hesteryggen, koste hva det koste vil... ikke sant Daniel ;o)
